I Romsdalen og på Nordmøre er begrepet Hoem-fele fortsatt høyst levende og blir regnet som et kvalitetsstempel. En Hoem-fele er en fiolin som er signert eller tilskrevet felemakeren Lars Olsen Hoem (1782—1852). Han var født i Fræna i Romsdalen, men senere bosatt i Kristiansund og virksom som felemaker i byen fra rundt 1818 og fram til sin død i 1852. På grunn av den ansett gjennomgående gode kvaliteten, har fiolinene hans vært svært attraktive både blant spelemenn i distriktet og hos borger­skapet i de nærliggende byene, som Kristiansund og Molde. Samtidig er det flere kilder som forteller at Hoems fiolinbygging også må ha vært godt kjent og verdsatt i øvrige deler av landet.

Innhold

Forord

«Vi betaler hva det skal være for den Hoem-fiolinen»

Tidligere studier

Kort biografi

Fiolinbygging i Norge fram til 1860-årene

Hoems fiolinproduksjon

Karaktertrekk ved Hoems fioliner

De viktigste utviklingstrekkene

Sammenligning med et utvalg andre fioliner

«Lars Hoems fernissekunst»

Ei hardingfele signert Lars Hoem

Ettermælet

Litteratur og kilder

Vedlegg 1: Oversikt over Lars Hoems fioliner

Vedlegg 2: Fire Hoem-fioliner

Bjørn Aksdal (f.1953) arbeider i dag som uavhengig musikk­forsker, skribent og forfatter. Aksdal var ansatt som seniorforsker ved Norsk senter for folkemusikk og folkedans 1986–2016. Han har i tillegg vært høgskoledosent II ved Høgskulen i Telemark og høgskolelektor ved Norges musikkhøgskole. Han har også laget en lang rekke radioprogrammer for NRK og har medvirket på og produsert flere plateinnspillinger. Han er i dag også fag­ansvarlig for en rekke fagområder i Store norske leksikon.

Aksdal har en omfattende publikasjonsliste og har særlig forsket på norske og internasjonale instrumenttradisjoner og historiske kilder til folkemusikken. Han har hatt en lang rekke nasjonale og internasjonale verv, bl.a. leder i Norsk folkemusikklag, styremedlem i European Seminar in Ethnomusicology og nestleder i ICTMs studiegruppe for historiske kilder til tradisjonsmusikken.

Aksdal har mottatt flere utmerkelser for sitt arbeid, bl.a. Egil Storbekkens musikkpris (2017), Kungliga Gustav Adolfs Akade­miens pris (2018) og Fagpublikasjonsprisen fra Norsk senter for folkemusikk og folkedans (2023). Han er utnevnt til hedersmedlem i Norsk folkemusikklag (2023) og i Norsk Langeleikforum (2024). Aksdal er også medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap.

Finnes i følgende formater:
Papirbok: ISBN 978-82-8390-169-6, 108 sider, heftet, format: 17x24 cm, vekt 0,26 kg, publiseringsår 2025, språk: bokmål